Fortelling av Egil Martin Kurdøl

ALLE KOMPONISTENE

Snøen var kram og det var mye av den. Det hadde snødd tett hele natten. Nå skinte solen og våren lå på lur. Hele den lange slake bakken i enden av jordene der sauene gikk om sommeren og hvor det vokste noen usedvanlige store og frodige grantrær, var fulle av komponister.

De rullet snøballer nedover bakkene mens de løp og ropte og lo ved siden av. Snøballene ble svære. Noen av dem ble større enn komponistene som dyttet, snublet, baste og rullet nedover sammen med snøballene sine. Så sprang de opp til skogkanten igjen og satte igang med en ny ball mens de sang og lo og lo og sang; "ingenting er så stille som snø, stille som snø, nei ingenting - ingenting er så stille som snø".